Det XXI århundre tvinger forbrukerne til å fokusere på energieffektivitet og økologi for å redusere forbruk av råstoffer, energi og drivstoff. De termiske egenskapene til tre som anvendes som byggemateriale er begrenset, men tømmerbygninger må også kunne tilpasses til EUs direktiver, forskrifter og krav til nybygg. Tømmervegger må også oppfylle varmestandarder. Hvordan kan man sikre dette, hva skal man gjøre?
Idéen er ganske enkel – man lager doble yttervegger rundt hele hus som er utført i lafteteknikk. Ellers kan man lage de kun delvis, bare til noen av rommene. Den tekniske løsningen av idéen er mye mer komplisert, fordi bare utstyr med høy behandlings nøyaktighet kan skape doble vegger. Nøyaktighet er obligatorisk, ettersom ytterveggene må forbindes med svalehalefuger og et stort antall hjørnefuger må lages. Små og kompakte hjørnforbindelser bestående av fire hjørneskjøter. Når det gjelder kvalitet, pris og produktivitet, er det håpløst å lage dem for hånd, fordi de ikke en gang tilgjengelige for å merke dem for skjøter.
Hvilke fordeler gir slik løsning med doble vegger?
- Kunden vil få et hus med utmerket varmemotstand eller den såkalte U-verdien, men ikke bare det. Når det gjelder tømmerhus og hus i lafteteknikk, også et pustende, økologisk rent og sunt hus. Avstanden mellom veggene kan økes etter behov, hvis man vil nå normen som regnes som passivhus med UV 0,1 – 0,15 W/(m²K). Bare økologisk trefiberisolasjonsull skal brukes i mellomrom mellom veggene. Laboratorietester er ennå ikke utført, men U-verdien forventes ikke å overstige 0,25 W/(m²K) ved mellomrom av 100 mm mellom tømmervegger. Testene vil snart bli utført ved en av ENBRIs (European Network of Building Research Institute) skandinaviske institusjoner.
- Både inne og ute, det tradisjonelle utseendet på bygningen, den samme tømmerstokken og hjørneskjøter blir oppbevart og gjenstår. Det vil være veldig vanskelig å finne ut at bygningen har doble yttervegger, fordi de ikke er synlige noen steder – verken inne eller ute. Dette faktum gis bort bare av de dypere vindusåpninger på ytterveggene, men sjelden er det noen som tar hensyn til dem. I tillegg kan vinduer og dører i åpninger plasseres både i midten og mer innover eller utover. Unntaket er intenst glaserte vegger, det er ikke noe poeng i å lage doble vegger i slike.
- Selve essensen i tømmerbygningen eller et hus i lafteteknikk, hele betydningen av dette konstruksjonstiltaket, er bevart. Veggene i huset i lafteteknikk trenger ikke å være dekket med tilgjengelige ikke-pustende ekstra rammer og paneler. Klienten trenger ikke å dekke stokkene, på grunn av hvilke et slikt hus ble bygget i det hele tatt. Kunden trenger ikke å omgå bygningskoder, forsinke kledningen eller tiden når man kan ta bygningen i bruk. Kunden trenger ikke til å teste og bekrefte de virkelige termiske egenskapene til tømmerstokken, kjempe med byggeinspektører, forsikringsselskaper, osv.
- Vårt firma har løst både sigende bevegelser av doble vegger og fjerning av fuktighet fra deres mellomrom. Takkonstruksjonen til et tømmerhus er i utgangspunktet basert på indre omkrets og indre vegger, mens når bygningen siger sig etter hvert, begynner taket allerede å ligge på de ytre omkretsvegger. Fuktigheten reguleres, og det teoretisk mulige lite kondensatet, blir tatt opp og returnert av tømmerstokken. Fuktutveksling forenkles også av trefiberisolasjonsmateriale. Avstanden (mellom insektskjerm) er sammenføyd til takventilasjons mellomrom i begge retninger.
- Når det gjelder doble vegger, har tømmerstokkene et homogent fuktighetsinnhold i treverket, men avvik er mulige når det kommer an på lokalisering. Nesten alle innervegger og strukturer er lokalisert under lignende forhold – homogene og veldig tørre forhold, fordi bygningens fuktighets- og klimabeskyttelse sikres av den ytre doble veggen. Man må huske likevel at disse stokkene må håndtere skiftende værforhold! I hvert fall i dette tilfellet blir de ikke forstyrret av forskjellen mellom innendørs og utendørs fuktighet og/eller temperatur.
- Som det fremgår av innledningen, er det mulig å isolere deler av en bygning eller bare noen av rom. Dermed er det mulig å sikre minimumskrav for varmemotstand for bygningen som er spesifisert i lov, og som kreves av bygningsmyndighet. Imidlertid, hvis man lager doble vegger rundt hele bygningen (med unntak av intensivt innglassede fasader), vil man på lang sikt spare betydelig mer penger, og investeringen vil lønne seg mye raskere. Dette fordi kunden vil spare mer og regelmessig på oppvarmingskostnader.
Hva er den økonomiske siden av slike tiltak?
Som kjent er produksjonen av en tømmeramme en liten del av det totale byggebudsjettet. Men det er akkurat den delen som er den vanskeligste, den mest finurlige og den viktigste på alle måter. Det er den del hvorfor dette arrangementet i det hele tatt ble påbegynt. Den delen som alt utformet, designet og arrangert rundt. Entydig, den sentrale delen. Ikke bare håp og drømmer er involvert her, men også alle økonomiske investeringer.
Selvfølgelig er det en stor forskjell om kunden kjøper et nytt eller brukt tømmerhus, hvor dyrt og respektabelt landet er der man bygger, om man organiserer byggingen selv eller har en elitekontraktør involvert, hvor høy kvalitet, hvor fint dekorert, hvor godt utstyrt bygningen er, osv. Det er tydelig at man må være veldig forsiktig med den lave prisen, fordi den oftere er preget av ikke veldig høy kvalitet. Så det finnes en enorm risiko for å ødelegge alt. I tillegg er forskjellige holdninger til kvalitet mulige, til og med diametralt motsatte. For eksempel, i post-sovjetiske land, har tømmerhus fortsatt rykte som å være den billigste bygningen.
Vel, og hva er økningen i prisen på rammen for forskjellige dobbeltveggede versjoner eller isolasjonsnivåer? For delvis isolering av yttervegger er det omtrent 10 til 20%, og hvis det dannes doble yttervegger rundt huset, så er prisøkningen 30-50%. Her er et tydelig eksempel på kostnader for produksjon av et tømmerhus i en etasje (127 m²) uten MVA og leveranse. For å være ærlig, jo mindre tømmerbygning er (og eventuelt til og med i kun en etasje), jo høyere kostnader er.
Imidlertid vil det være flere ganger lavere deler og en veldig liten den “andel” som er nevnt over hvis man tilskriver kostnadene for å lage rammen sammenlignet med det totale budsjettet. Et budsjett som inkluderer både kjøp av tomta og alle bygg- og utstyrskostnader. Hvis kunden tar de beste og fineste tilbud fra annonseportalen www.finn.no, er produksjonsdelen av en tømmerbygningsramme bare 5–7% i det enkle tilfellet, og bare 1–3% mer i tilfelle av dobbeltvegget ramme. I tillegg er oppvarmingskostnadene til doble vegger garantert som en bonus. Prøv å beregne delen av rammeproduksjonen (uten levering og montering) alene for din konkrete situasjon, og tenk selv. Når man evaluerer deler og beløp for et estimat, beregning, tilbud eller reklame, må man huske å finne ut kvaliteten på tømmerstokken og være oppmerksom på viktigheten av denne faktoren. Tenk på alt ordentlig og uten hastverk. Spesielt med tanke på den lille betydningen av “andelen”. Det er ikke verdt unødvendig å sette skjebnen til investeringen din i fare. Økonomiske spørsmål krever en seriøs tilnærming.
Selv uten doble vegger har tømmerhusene våre gode termiske egenskaper og tetthet:
→ U-verdi av veggene er 0,55 W/(m²K), som tilfredsstiller gjeldende varmestandarder, i alle fall i Norge.
→ Tømmerhusrammer overbevisende tåler og består trykktestene til bygninger, selv ved en yttervegg. I 2015 utførte byggefirmaet Østlaft Bygg AS en Blower Door-test for et tilfeldig utvalgt tømmerbygg i lafteteknikk, ett år etter fyringssesongen eller på slutten av tørking og slutten av sigende perioden av tømmerbygningen. Målingene ble utført for en konfidensiell kunde og har vist samsvar med både gjeldende og fremtidige lufttetthets standarder.
→ Tømmerhusrammer i lafteteknikk gir overbevisende resultater i termiske tester og inspeksjoner. Vi tilbyr et fragment fra termografi eller infrarød diagnostikk for et tømmerhus i lafteteknikk i Nederland.
Denne beskyttelsen er hovedsakelig sikret av såkalte “vind”-stiften. Det vil si en tunge, eller kam og spor, innebygd i hjørneforbindelsen. Det er praktisk talt umulig å reprodusere denne for hånd. Vi tilbyr også kundene våre å bli kjent med andre (praktisk talt umulig å reprodusere) produktfordeler i seksjonen “Kvalitet”.
Hus med doble vegger er aktuelt for mennesker i Sverige, Finland, Tyskland og andre EU-land. I land der bygningsmyndighet krever isolering av en del av tømmerbygningen, for eksempel stuen. Dette er ikke veldig aktuelt for Norge for tiden ennå, men denne løsningen kan være nyttig i nær fremtid, når, som i mange andre deler av verden, vil varmemotstanden for nybygde bygninger bli oppdatert og lagt strengere. Norge prøvde å øke varmenormene for tømmerbygninger allerede i 2015, men som et resultat av protester fra selskaper i tømmerbyggindustrien, ble de planlagte normene kansellert på det tidspunktet og temaet ble “frosset” på ubestemt tid. Et midlertidig kompromiss ble nådd, slik at nordmenn kunne kompensere med et tykkere lag med varmeisolasjon på takene (i retning av varmebevegelse), i tillegg til å prøve å sette vinduer og ytterdører i mye bedre kvalitet (på de viktigste stedene for varmetap).
I sin tur investerer nederlendere i tillegg i utviklingen av komplekse ingeniørløsninger, forbedrer løsninger for tilførselen av strøm, varme og vann for å få sertifikater for energieffektive, økologiske, menneske- og miljøvennlige bygninger. Vi tilbyr våre kunde å se på GreenCalc+-sertifikatet for samme bygning i Nederland som termografien gjelder for. Figuren i EIG-indeksen betyr kort sagt at dette tømmerhuset er 4,19 ganger “bedre” enn bygningene som ble bygget på 1990-tallet.
