Rekke trusler

I prinsippet kan alle som bor i Norge og som er interessert i tømmerhus enkelt konkludere med at dette markedet forsynes hovedsakelig av produsenter fra Østersjøen og andre Øst-europeiske land. Men den fremste delen av hus som leveres er, eller markedsføres som, bygd for hånd. Det er sant at dette dessverre i de fleste tilfeller betyr en “moderne” utgave av håndverk — et meget teoretisk håndverk.

Det er ingen tvil om at en primitiv mekanisering, en akselerert og forenklet behandlingsprosess, en ellers fremskyndet utførelse avspeiles negativt i produktets generelle bilde og, som det kan ses i det virkelige livet, kan ikke utførelsen oppnådd gjennom slike metoder og med hastverk forsikre grunnleggende kvaliteter, lang mindre drømme om det som tilsvarer håndverkerfaget. Det kan ikke nektes for at disse produsentene har lyktes i å skape en særskilt derivativ eller håndverk, en moderne versjon eller midlertidig løsning; men for klarhetens skyld skal det gjøres oppmerksom på at lignende versjoner av håndverk skal oppklares tilsvarende, for eksempel ved å bruke kommentaren — den såkalte relative, delvise, liksom og så videre. I 99 % av tilfellene kan faktisk produsentenes kommentarer vedrørende og henvisninger til “håndverk” trygt omgis av anførselstegn, da det ikke har funtes noe unikt eller eksklusivt der på svært lenge. Ingenting laget for hånd… Men hva er det egentlig som finnes der, kort sagt?

På den ene siden en feilaktig, upresis og ufullstendig etterligning av gamle håndverkspraksis og tradisjoner, klønete utført mekanisk behandling, i tillegg til talløse produktegenskaper som ikke oppfyller moderne krav, på den andre siden. Unnskyld meg, det er verken det ene eller det andre, ingen tradisjoner, ingen utvikling, noe unødvendig og noe halvveis.

Foto fra historien til Log Art -selskapet, dvs. 3 år før grunnleggelsen av LLC Eko Nams i 2000. Smertefulle minner om vanskeligheter kommer til tankene. Etter at du har slitt med håndarbeidsproblemer…

Men de hevder det er håndverk. Bevæpnet med denne tittelen, kan både forskjellige undergrunnshåndverkere og enkeltpersoner som er ute etter raskt tjente penger, lure det med sine amatørmessig bygde tømmerhus, da merket “håndlaget” fortsatt har en effekt på folk. Så langt hjelper det utrolig nok alle… Det er virkelig utrolig praktisk — det er så mye som kan avskrives for egen regning. Det kan både forklare defekte varer og overskygge for grove feil og mangel på kunnskap. Det kan til og med øke prise i betydelig grad og til og med påvirke konkurransedyktigheten. Ja, men hva ville kjøper av en så eksklusiv, det vil si ubrukelig kostbart, tømmerhus se om han besøkte produksjonsområdet til denne såkalte “produsenten”? En låve ødelagt av tørke, en kjedesag dekket av trespon, en haug av nedkjørte elektriske verktøy, et rot av ledninger. Og finnes det noen grå ansikter som ligger i mørket, omgitt av røyk? Ja, skikkelsene stivner når de forstyrres… Men enda en gang haster de for å gjøre seg selv travle opptatt igjen, disse herskerne over ulende kjedesager. Greit, la oss sette til side den moderne verdens motsetninger og kontraster.

Det har selvsagt lenge vært klart for alle at situasjonen ville virkelig bli bedre hvis bare spesielt sertifiserte selskaper og håndverkere fikk lov til å se at de tilbyr håndverkstjenester. Men det er ekstremt naivt å håpe på at noen slags sertifiseringsinstitusjon noen gang vil bli etablert for denne bransjen, en som har har tilstrekkelig kunnskap, en som er innflytelsesrik og streng nok. Det høres virkelig utrolig ut. Og hvem vil forplikte seg til å realisere og skape noe slikt? Men hvordan ellers skal degraderingen av denne type håndverk stanses?

Typiske, moderne håndlagde hjørneskjøter. Altfor ofte får dette en til å tenke på bortkastet materiale, på meningsløsheten i slikt arbeid.

En langt enklere løsning er selvsagt å presse alle disse (eller bare slike) tømmerhus ut av markedet, for eksempel ved å øke offisielt normene for varmemotstand eller luftgjennomtrengelighet for bygninger. Med andre ord, forby bygging av dem, forby ved lov. Selvfølgelig er det en ekstremt brutal og en uansvarlig løsning, men det ville til syvende og sist gjøre det mulig å få en endelig slutt på hele dette rotet. Og som du antagelig vet, ble et lignende attentatforsøk til og med planlagt og organisert i Norge svært nylig — i 2015. På det tidspunktet ble en løsning eller en cul-de-sac lagt frem i stedet for å konfrontere disse kvalitetsrelaterte utfordringene, i stedet for å sortere disse problemene og sakene knyttet til konstruksjonen av tømmerhus. Heldigvis kunne ikke de nye “forbedringene” i byggeforskriftene innføres på det tidspunktet, da de sto overfor for mye av en alvorlig motstand fra selskapene i denne industrien. Men dette betyr imidlertid ikke at den grunnleggende trusselen utslettes så enkelt — som vi vet, har de høyt ansettes lovgiverne ganske enkelt velvillig flyttet re-evalueringen av dette problemet til et senere, ukjent tidspunkt.

En slik istapper er bevis på takisolasjonsproblemer. Til informasjon, varmetap gjennom veggene i et tømmerhus rangerer på tredjeplass, bak vinduer og inngangsdører.

I kjernen en kortsiktig og utilstrekkelig tilnærming. Ved å føre krig mot alle typer kreativ aktivitet, vil det bidra enda mer til menneskehetens svekkelse og lidelse. Og enda en nasjonal skatt vil gå ugjenkallelig tapt. Derfor vil svekkelsen av kultur og kunnskap kunne fortsette sin seiersgang. Men gir vi opp allerede? Skal vi fortsette å se på såpeoperaer, spise bearbeidet mat og bo i et miljø uten luft, i gipskasser eller i passive hus? Kanskje vi skal få skrive ut plasthytter helt uten vinduer, kanskje vi skal få gå videre til et kunstig liv i en termos?  Greit, kanskje det er nok overdrivelse, nok med å begå feil.

Det er på tide å gå tilbake til temaet vi startet med, det vil si analysere situasjonen vedrørende tømmerhus bygd for hånd. Så hvordan er situasjonen for dette nisjeproduktet i naboland, i andre deler av Skandinavia? Kjøpere i Sverige velger disse tvungne “håndverk”-tømmerhus mindre hyppig, men Finland velger å ikke slite med dem om mulig eller velger å ikke ha med dem å gjøre i det hele tatt. Finland har glemt autentiske tømmerhus for lenge siden, og nesten alle tradisjoner og kunnskap fra gamle dager er feid helt vekk der borte. Situasjonen der er håpløs, for å si det mildt. Men dette skjer i imperiet til industriproduksjon av tømmerhus! Det er sant at, som vi allerede begynte å forklare, tilsvarer ikke denne masseproduksjonen tømmerhussektoren, eller kun relativt.

Med andre ord er interessen for håndverk i naboland ekstremt lav fordi det virker ikke som om det er nok å bruke bare noen klientmotiverende faktorer; det virker som om det er nødvendig å bruke mer omfattende og sterkere motiverende faktorer. Hele det mulige oppsettet — kvalitet, pris, helse, funksjonalitet, service, modernitet, garantier, og så videre. Kanskje kjøpere også har en annen mentalitet, kanskje de har et kaldere fremferd og er mer pragmatiske, kanskje det også er noe feil med kjøpekapasiteten. Det er tydelig at den moderne innkjøperen, selv om han er for et sunt bomiljø, ikke vil betale ekstra bare på grunn av det. Og for at klienten skal utføre noe reparasjonsarbeid eller installere noen tillegg til tømmerhuset? For å betale for mye og så måtte skru i noe selv, justere noe bare for senere å måtte løse de forskjellige problemene med setteskader og måtte forholde seg til sprekker? Ingen ønsker å holde på å kitte igjen sprekker, spesielt i ferien.

En fornøyd kunde av Skandinavisk Tommerhus, i et sibirsk lerketømmerhus.

La håndverksideologene klø seg i hodet, la dem vurdere industriens nåværende tilstand, for det er langt fra enkelt og har heller aldri vært det. Men de vil stå igjen uten noe annet å gjøre enn å akseptere sterk men konstruktiv kritikk, og de vil tvinges til å ta hensyn til utfordringen i dagens verden, de må bare vurdere innflytelsen av objektive faktorer, rettferdiggjøre den på én eller annen måte og forklare dette produktets levedyktighet. Denne industriens bærekraft må betraktes med større skepsis — fra et økonomisk, praktisk, taktisk perspektiv og i forhold til alle slags andre ting. Alt skal gås gjennom, men på den annen side, er det ingenting som haster — alt kan bli stående som det er, så nye oppfinnelser og ingen represalier, man kan ikke gjøre noe med det mens det fortsatt finnes muligheten for å gjøre ingenting. Sett deg ganske enkelt godt til rette i stolen.

Tømmerhus i Sverige, håndhogd i 2. halvdel av 1900-tallet. Dalaknut hjørneskjøter. Det ser ut til at håndverkerne ikke anstrengte seg for mye, de overskygget nøyaktigheten og kvaliteten med et hardt og robust image.

Og et annet håndlaget tømmerhus – nok en illustrasjon av marerittene med hjørneskjøter, tømmerformer, riller, rumpeender osv.

For å være ærlig, tviler vi på at en lidenskapelig forsvarer av tømmerhusindustrien vil dukke opp som vil kunne fjerne disse truende skyene, da dette krever konsensus blant alle involverte parter. Og uansett hvor forskjellige subjektive oppfatninger kan være, er det nødvendig å gi klarhet i en situasjon der det ikke lenger er plass for tomt snakk og fjetrende synes av hva fremtiden kan bringe. Så vil vi få se nederlag eller vil denne “noen” gi en virkelig implementerbar handlingsplan? Og vil en målbevisst handling følge deretter eller vil bare en presentasjon av en eller annen stor plan fungere? Du må ta av ordentlig, ikke sant? Men er det noe å ta av fra hvis du ser på det fra et praktisk ståsted? Finnes det noen type støtte, finnes det noe virkelig grunnlag? Vil det dukker opp en noe fornuftig berettigelse av levedyktigheten til et slikt “håndverk”? Og fremfor alt, bevises handlingskraft i gjerninger, ikke ord.

Greit, vi får se det senere. Men hvorfor trenger det norske folket håndverk i så stor grad?

Fordi slike tømmerhus, selv til tross for den generelle alvorligheten i defektene, er fortsatt noe svært spesielt, da respekt for gamle tradisjoner er så dypt forankret hos nordmenn. Også fordi det handler om mote, prestisje og til og med nasjonal identitet, da det er bare et faktum at Norge er vitne til en renessanse for tømmerhus. Fordi slike tømmerhus inkluderer både klassiske verdier og en særpreget stil, siden deres sjarm, naturlighet, kos og selvsagt sunnhet er hevet over enhver tvil. Tømmerhus er også en ideell komponent for entusiaster for en aktiv livsstil; tre eller fire i én. Så markedsføringsspesialister har for tiden ingen problemer med å finne “strengene” som skal trekkes i for å dra til seg kjøpere; de skal bare spille kortene sine riktig. Og ikke uten grunn, fordi for mange nordmenn er tømmerhus også en hobby og lidenskap, en kreativ og fysisk aktivitet, en måte å ha det hyggelig på. De kan bygge et hus uten hastverk, bare for egen nytelse, kjærtegne hver eneste stokk, virkelig kjenne glede over det de har oppnådd og over tiden som har vært brukt på en fornuftig og sunn måte. Slikt arbeid fullføres også forresten på en ganske kunnskapsrik måte, som å si, “ved å bruke hodet”, og det er om disse kunstverkene skapt av amatører man kan si at jobben har vært utført som “håndverk”. Med respekt å melde, for resultatet er uforliknelig bedre enn de såkalte håndverksbedriftene kan vise til. Men la oss ikke forveksle emosjon, hobby og det profesjonelle nivået hos noen individer, det vil si at det finnes en annen svært viktig (og kompleks) oppklaring hvis vi fortsetter å svare på ovennevnte viktige spørsmål.

Det er ikke håndverk som skal til, ikke akkurat håndverk. Et naturlig og tradisjonelt generelt bilde av tømmerhus, et klart og forståelig utseende, en ren utførelse av høy kvalitet er påkrevd. Det er behov for stokker av en rekke forskjellige størrelser og en naturlig og unik kombinasjon av disse stokkene, behov for riktige, nøyaktige og autentiske hjørnebindinger, behov for lakoniske former, tradisjonelle strukturer og så unike dekorasjoner som mulig. Man må nemlig kunne føle verdien av hvert tømmerhus, den antikke essensen, den ubestridelige naturligheten og roen. Og det er definitivt behov for ett spesielt, eksklusivt tømmerhus, ett som ligger over de som er masseprodusert. Egendefinert, med sin egen karakter. Og det er imperativt at alt i et tømmerhus skal være av overlegen kvalitet, nøyaktig, av høy kvalitet, vakkert, uanstrengt og upretensiøst, helst klassisk.

Fremdrift av tømmerbygging, nær Zolva-sjøen, Latvia. Et mye mer moderne helhetsbilde, dristigere konstruksjoner, samt den asketiske loggprofilen #3.

Et tømmerhus må planlegges romlig og fra et designperspektiv, det skal være funksjonelt, men samtidig må det også være fredelig og uoverdreven, asketisk, ikke påtrengende, estetisk, med harmoniske farger, laget av ekte solid tre, med vakker tekstur og aroma, med gode vekstringer og godt opphav. Vi kunne fortsette å føye til listen i det uendelige… Med andre ord må det finnes alt du virkelig kan glede deg over, så all denne skjønnheten kan demonstreres for alle rundt deg med stolthet og uten tvil. Med andre ord er nordmennenes liste med ønsker og krav mye lengre enn svenske og finske kolleger, og tankeflukten er også betydelig høyere, iallfall på dette området. Det er så dypt forankret i genene til folket, det ligger i blodet.

Så dersom referansen oppgitt i forrige avsnitt, denne lange listen med ønsker, blir mer eller mindre realisert i virkeligheten, er det mer eller mindre klart at arbeidet er godt nok utført. Men hvor mye av ovennevnte ville skyldes det moderne “håndverket”? Hva er den ubestridelige kompetansen, evnene og tekniske kapasitet? Sikker håndverkspraksis tilbyr å lage stabler av stokker av forskjellige former og størrelser, men kan det virkelig sørge for alt annet i tillegg? Kanskje det faktisk er håndverk som egentlig truer og skader alt dette? Når det gjelder dagens “håndverk”, er svaret mer sannsynlig “ja”.

Det skal også tas hensyn til at grensen som skiller klientens entusiasme fra frustrasjon har tendens til å være ekstremt skjørt og uforutsigbart, og selv den minste detalj kan skade alt. Som en dråpe tjære i et honningglass. Og likevel… Uansett intensiteten i klientens fokus, uansett hvor høye forventninger de har, er nordmenn villige til å holde ut med så mange problemfylte ting, avskrive så mange skadelige ting med detaljene i håndverk, tross alt. For det finnes ikke noe annet alternativ. Greit, men til hvilket formål? Bare for å kunne realisere deres utrolige ideer og drømmer. Sjelen legges i tømmerhus. Det er ingen tvil om dette, og kjære høyt renommerte produsenter, dette faktum må håndteres svært, svært forsiktig. Dette må tas spesielt hensyn til, eller uansett ikke under noen omstendighet brukes.

Restaurantbygning i Amatciems – et prosjekt verdsatt av eieren, et velkjent sted i Latvia – rehabilitering, matlagingskunst, jobber osv.

Greit, tilbake til bakkeplan. Uansett er etterspørselen etter denne type tømmerhus fortsatt signifikant. Enkelt sagt, vet ikke flesteparten av kjøpere av tømmerhus noe om vårt utmerkede produkt (som har vært på markedet ganske lenge nå, laget spesifikt for dem) og dets egenskaper. Om vårt alternativ til alle disse problemene og usikkerhetene, vårt alternativ til “håndverket” som befinner seg i en svekket tilstand, vårt alternativ i form av ultramoderne produksjon. Vi håper at vi fortsatt har tid til å avhjelpe situasjonen, fylle i hullene i det du ikke er oppmerksom på og kjenner til. Vi forventer også, i ærlighetens navn, at dette vil gi oss flere muligheter til enda raskere å løse resten av problemene knyttet til produktutvikling, og møte forventningene i desto større grad som vi alle er stilt overfor. Dine forventninger. Et lengre unntak vil nå følge, siden vi tror at det er viktig å gi videre følgende detalj for din vurdering.

De siste tjue årene eller mer, har absolutt alle hatt mulighet til å delta i utbedring av situasjonen tømmerhus har vært i og befinner seg i nå. Historisk sett har det vært en svært gunstig markedssituasjon, i tillegg til generøs arbeidstid, i tillegg til at alle markedsaktørene har hatt mer eller mindre samme muligheter. Derfor var det absolutt ingenting som sto i veien for å fremme behandlingsteknikker og styrking av produksjon, men det ville virkelig kreve en viss innsats. Men er det ikke verdt å prøve selv for stabilitetens skyld og for en viss sinnsro? Selv retningen av utviklingen måtte ikke finnes opp på nytt, da den hadde kommet til nøyaktig uttrykk gjennom klientenes ønsker og preferanser.

Vi må respektere gamle tradisjoner, holde fast til autentiske strukturer og sikre en kvalitet som våre moderne tider fortjener.

Fragmenter av tegninger fra Ervin’s Poga (medlem av styret) 1996 universitetsdiplomoppgave i trebearbeidingsspesialitet. Instruksjon om oppretting av hjørneskjøter og tømmerkonstruksjoner i et forsøk på å systematisere manuelle operasjoner.

Men det virker som om nesten ingen ønsker å engasjere seg i slike arbeidskrevende aktiviteter. Vi gjettet det i det minste, eller kanskje vi er det eneste unntaket. Ja, men nesten alle skryter av sin suksess i beseiring av markedet og det heller tvilsomme håndverket. Det er leit, men gjennom alle disse årene så langt er det ikke hørt noe om utviklingen av produktet og produksjonen i indikert retning og forespurt av kjøperne, ingenting er hørt om i det minste noe meningsfulle tiltak og suksess på vei mot å oppnå bedre kvalitet. Har du hørt om dette før?

Har du ikke hørt om dette? Dette er ikke overraskende, da noe ganske motsatt har skjedd ved å gradvis forsikre at selskapet vårt befinner seg i en situasjon der vi har praktisk talt ingen utpregede konkurrenter på markedet, og ingen slike vil fremstå i nær fremtid. Det er helt klart at alle disse “håndverks”-produsentene aldri vil passere nivået til ekte håndverksprodusenter. Dette er fordi, i stedet for å sortere ting, er tankene til våre respekterte konkurrenter så overveldet med målet med å beseire markedet, med fortjeneste og deres egen arroganse. Var det ingen interesse, ikke en gang noen motivasjon? Var det ingen tro, var det ikke realistisk, var det ikke logisk, var det ikke interessant, var det ingen tid, ingen energi? Jo, det er utvilsomt langt enklere å hvile på dine laurbær, og å dyrke en heller uprofesjonell holdning i mer enn tjue år, for å si det mildt. Greit, unnskyld oss, men hvordan våger disse overlegne menneskene å bedra folk og hevde at tømmerhus er deres kall i livet? Hvordan våger de å være late i årevis for så ikke å løfte en finger med tanke på dette produktet? Til tross for at man er klar over at.

1. De selv er direkte avhengige av tømmerhusrelatert inntekt, på strømningen av ordrer for tømmerhus.
2. Så mange kunder må fortsatt helt håpløst og helt unødvendig forholde seg til kvalitetsproblemer og feiltak gjort av disse arrogante folkene.
3. Klienten deres har overbetalt dem med så mye og til ingen nytte.

For din informasjon, introduserte vi den vanskeligste oppgaven med å få vår produksjonsprosess i stand, det “universale eller parametrisk distribuerte prinsippet for bygging av standardskjøten”, i det virkelige livet (produksjonen vår) på mindre enn et år. Det vil si, det er ikke så lang en periode. Og i motsetning til de fleste hissigproppene i tømmerhusindustrien, er vårt prinsipp for drift og forståelse for bedriftsvekst og vil alltid være knyttet til hovedmålet — å organisere alt knyttet til produktet som vi selv står for og representerer. Så først skal ting fås på plass og organiseres for dette unike nisjeproduktet, i stedet for å forhaste seg for å beseire diverse markedet. Greit, iallfall ikke med én gang, og ikke nødvendigvis.

Foto: Testing av den første CNC-freste hjørneskjøten, under oppsyn av en programmerer, maskiningeniør og trebearbeidingsspesialist – 22/04/2003

Vi er sikker på at du er klar over hvordan tømmerhusbedrifter også elsker å skryte av det de har oppnådd, hvordan alle er ivrige etter å bruke alle tilgjengelige markedsføringsverktøy. For en betydelig markedsandel de har oppnådd, hvilken imponerende utviklingsdynamikk de kan publisere på nettsidene sine, for et sted de har sikret seg i markedet i forhold til størrelsen sin, og så videre. Jo, men kan den fjerne all tvil? I sannhet beseiret — med hva, egentlig? Beskriver den på én eller annen måte selve produktet? La oss derfor enda en gang påpeke den grunnleggende forskjellen i vår motivasjon, la oss enda en gang understreke dens grunnleggende karakter — ikke for å beseire, men for å innføre orden, uansett hvor lang tid eller hvor mye penger det måtte kreve.

Dessverre er ikke de økonomiske truslene mot kvalitet, menneskelige holdninger, markedsføringsknep, svekking av tradisjoner de eneste truslene som finnes… Dessverre strammer også moderne standarder og byråkratiske rutiner langsomt men presist løkken rundt tømmerhus. For eksempel, Guideline for European Technical Approval ETAG 012 “Log building kits”, 06.2002 og Rådsdirektiv 89/106/EEC. Det fremgår tydelig av dette respekterte men teoretiske dokumentet at bare noen få tømmerhusselskaper kan oppfylle kravene som er gitt av EU-forskrifter. Det er tydelig at “håndverks”-bedrifter kun er i stand til å produsere bevis på opprinnelse og i sjeldne tilfeller også bevis på overholdelse av en eller annen mystisk standard. Det er tydelig at de med vilje bryter loven, da de sikkert ikke har tenkt å stanse produksjon og levere bærende konstruksjoner som følge av alle disse standardene. Det er imidlertid usannsynlig at disse tømmerhusene har bestått styrkeklassetester, det er usannsynlig at CE-merkingen har vært utstedt for disse produktene, det er usannsynlig at noen av disse selskapene praktiserer den altfor kostbare FPC-sertifiseringen (fabrikkproduksjonskontroll), det er usannsynlig at noen av dem har utført produksjonsmodelltester, men det er ganske sannsynlig at knapt noen av selskapene som tilbyr tømmerhus bygd “for hånd” er villige til å gjennomføre kontinuerlig overvåking av produksjonsprosesskontrollen gjennom de offisielle inspeksjons- og sertifiseringsorganene, spesielt gjennom akkrediterte institusjoner. Prisen som kan belastes for lignende tjenester for ansatte som jobber i disse organisasjonen, er ca. bare EUR 200 per time. Dermed er alt sagt — de har ganske enkelt ikke råd til slike eksklusiviteter, og det er heller ikke deres stil å betale så mye.

Uansett er standardiseringen beskrevet over knapt den riktige måten å forholde seg til tømmerhus på. Dette skal definitivt gjøres langt forsiktigere og med en porsjon respekt. Tømmerhus på primært evalueres etter sin natur, og skal ikke tas for gitt. I rettferdighetens navn må det sies at vi har gått oss alt for ville i alle disse normene og standardene; kanskje vi har glemt at et hus er et miljø der vi alle bor, slapper av, finner ny energi, fred og ly. Vi har også glemt at det er også nødvendig å skape et harmonisk, sunt, menneskevennlig interiør og ytre miljø for å oppnå maksimal komfort. Med andre ord er det viktig å forstå det faktum at et tømmerhus virkelig kan gi alt sammen, og på en unik måte attpåtil, ulikt alle andre typer bygninger, og slik har det vært i århundrer. Ved hjelp av et hus (tømmerhus) og på innsiden av hjemmet vårt, kan vi også uttrykke oss selv, vår individualitet, estetiske verdier og preferanser, la alle vite vårt perspektiv på verden, vår sosiale, kulturelle og etniske tilhørighet, våre tradisjoner, nivå av velvære og status i samfunnet, som betyr at vi kan stille ut oss selv. Er det klokt å presse denne industrien inn i et hjørne på den måten? Er det målet å forhindre at folk uttrykker seg selv, for å forhindre at de utrolige egenskapene til tømmerhus blir benyttet?

Tømmerbygning fra Sibirsk lerk på utstillingen Norges varemesse, Lillestrøm, år 2004. Samme tømmerhytta som du kunne se i miniatyrbildekollasjen.

Det finnes selvsagt også andre typer institusjoner, og de sover ikke heller. Bygningsstandardene for termisk motstand økes for eksempel stadig høyere, da det er en god måte å bekjempe global oppvarming, som de hevder. Til tross for det faktum at folk allerede er misfornøyd med det, tvinger de ansatte i disse teknokratiske institusjonene folk til å bo i et usunt miljø, i rom som ikke kan ventileres, og tilbyr å utstyre bygninger med kostbare luftutvekslingssystemer, eller regeneratorer som alternativ. Disse truslene nærmer seg også raskt tømmerhus som er så høyt elsket av nordmenn. Lovgiverne prøver å heve standarden til et helt nytt nivå, men disse “ekspertene” har ikke engang tenkt å vike av fra planene sine for å innføre disse overdrevne normene. De er utholdende og iherdige i aktivitetene sine. Dette er hektisk, da det virker som om de må rettferdiggjøre sitt nåværende og fremtidige eksistenspunkt ved å motstå iherdig fakta om treverkets beskaffenhet og atferd uten å se på de menneskelige observasjonene av tømmerstokkenes reelle varmeresistens (spesielt varmetreghet), uten å se på narrativene til et behagelig bomiljø og ved å ignorere det faktum at luftveissymptomer og andre sykdommer forsvinner når man bor i tømmerhus. For hvis et hus ikke oppfyller standardene, selv på papir, må boligens vegger bestrykes eller dekkes med vatt. Ellers vil det ikke være mulig å ta det i bruk, det vil ikke forsikres og de vil ikke kunne gå mot bankens betingelser.

Tilgi oss, men det er minst én norm som de har planlagt, dvs. densitetsnormen for en bolig, som tømmerhus bygd for hånd aldri vil kunne oppfylle. Det er usannsynlig at boligene vil kunne bestå disse AirTight-testene og vil sannsynligvis ikke oppfylle alle andre standarder for året 2020. Men hvis du tenker deg om. Er det feil at en bolig har litt naturlig ventilasjon? Det er selvfølgelig ingen som rettferdiggjør at tømmerhus har store sprekker, andre varmelekkasjepunkter og alvorlige konstruksjonsdefekter, men det er lite behagelig å bo i “en krukke” med bakterier og folks egne (eller andres) bakterier, det er lite behagelig å utvikle kolonier av bakterier i et miljø som er gunstig for deres utvikling uten luftgjennomtrengelighet. Hvis så strenge krav til varme og densitet i en bolig er nødvendige, vil det ikke være mulig selv å åpne vinduene fra tid til annen? Kanskje det da ville være bedre å gi mulighet for installasjon av utstillingsmontre?

Selvfølgelig blåser “miraklene” av håndarbeid og vil blåse overalt. Det er selvsagt ikke mulig å innarbeide en slik vindbeskyttelse (Tongue and Groove) som i våre tømmerbygg.

Termografi av tømmerhuset vårt levert i Nederland. Som du kan se, er problemet dørene og vinduene, ikke tømmerveggene.

Det må til slutt bli forstått at det er absolutt ingenting galt med veggstokker og treverk som materiale; man skal bære være mer oppmerksom på kvaliteten til tømmerhusskjøter og tømmerspor, i tillegg til varmeoverføringsforholdene til vinduer og utvendige dører, og det ville være rimelig å pakke så mye isolasjon som mulig i takene. Det må forstås at det er virkelig sinnssykt å tvinge folk til å isolere tømmerhus og dermed føre til at de lager interne og eksterne belegg, da alt sammen på denne måten vil ugjenkallelig miste hele meningen, og risikoen øker for at råte vil utvikles i veggene på tømmerhuset. Og vi prøver ikke å dramatisere situasjonen i det hele tatt — tiden har bare kommet til å stille oss selv et spørsmål. Vil de eldste bygningene vi har oppfunnet — tømmerhus — virkelig bli gjenstand for en så skammelig ødeleggelse til slutt etter at allerede har opplevd en betydelig svekket tradisjon og kvalitet, mellom den moderne verdens kamper om konkurranse og kostnader? Vil de bli gjort ulovlige? I kraft av selvlagde normer og lover, for deres egne “hender”? Hvis du ikke visste dette ennå, går de eldste tømmerhusene i Norge tilbake til det 17. århundret, men de berømte stavkirkene som har overlevd helt til i dag ble bygd i det 12. århundret, og vi snakker ikke om museer.

Foto fra tømmerhytte bestilt av Hovin Laft AS (Norge). En mer moderne, rolig bygningsdesign, og profilerte stokker i stedet for runde takåser.

Uansett, Vilnis Kazāks, president i Latvian Chamber of Crafts, skisserte tillitsfullt følgende fremtid for trehus, inkludert tømmerhus, i forannevnte konferanse i Riga:

Mange klienter ønsker å oppleve de utrolige egenskapene til tømmerhus — den unike luftsammensetningen, overflater av naturlig tre, taktile følelser og så videre, men de ønsker ikke lenger å bo i det tradisjonelle miljøet skapt gjennom håndverk. Klienter vil ha perfekt glatte flater, store vinduer, moderne kommunikasjon og kraftigere strukturer. Løsningen er et nytt konsept innen trestrukturdesign — for å ta vare på de historiske oppnåelsene og involvere en  moderne industriproduksjon ved å forme den “moderne eller industrielle håndverkskunsten” med denne tilnærmingen. Ingenting er mer konstant enn foranderlighet, og tingene som er villige til å endre seg kan håpe på en lang anvendbarhet og levetid.

Renomeet til et trehus har alltid vært omgitt av en spesiell aura, underbevisstheten gjenkjenner dette, og skaper en fornemmelse av sikkerhet og velbehag. Et nytt trehus har enhver mulighet til også å bevare billedspråket som kjennetegner visse regioner. Hvis vi kontinuerlig utvikler konstruksjonspraksisene for trehus ved å ivareta de beste, historisk utprøvde økologiske egenskapene og hvis vi anvender industrispesifikke metoder og bruker produkter med moderne teknologiske garantier, vil trehus uten tvil bli bevis på et eksepsjonelt godt liv.

Dette ble sagt for 18 år siden. Og i vårt tilfelle ser det ut som om spådommen hans vil gå i oppfyllelse.

Og det finnes en annen, moderne kan en si, trussel mot kvalitet. Det er en universal og omfattende tendens for menneskeheten å bli nummen, en tendens til å utvikle en fysisk og mental atrofi. For … Hvor mange har beholdt riktig og naturlig holdning mot alt arbeidet som skulle utføres? Er det mange som husker livlig, gledefylt og kreativt arbeid? Er det mange som føler ansvar eller stolthet over kvaliteten på noe slags arbeid som er utført? Fra vår erfaring gjennom 23 år med å rekruttere personale, kan vi trygt si at det er få ansatte som har den typen holdning, det finnes ganske enkelt ikke i folks gener, kanskje i ekstremt sjeldne tilfeller. Og det kan ikke læres på kurs eller skoler. Enten har du det i deg, eller ikke.

Hva indikerer for eksempel en slik “forsiktig” lossing av det leverte tømmerhuset? Tragisk nok.

I den moderne kontorverden drives folk ofte kun av et ønske om å tjene enkle penger, de tiltrekkes av forretningstrekk som er så primitive som mulig, og det anses nesten alltid som prestisje å legge et minimum av fysisk arbeid ned i arbeidet. Det er kun logisk at det er enklere å bare kjøpe og selge, la kineserne jobbe… jobben blir gjort enten av dem eller av maskiner. Så hvem er fortsatt interessert i denne somlingen, fullstendig fullføring av ting, etter beste evne, slik at ingen må gjøre om tingene når de er ferdige? Og hvem er interessert i å tenke for mye? Når kan man da tjene penger, og når kan man leve livet sitt?

Men det skal være slik at vi opplever glede og tilfredshet over arbeidet vi har utført. At vi får oppleve det selv. Det skal være slik at håndverkeren naturlig nok bestreber seg på å forbedre håndverkkunsten sin, at han higer etter å lære mer, at han vil lære stadig mer komplekse typer skjøter og at han kjenner stolthet for hver gang han lykkes i sitt håndverkeryrke. For sanne mestere i et fagfelt, er arbeidet deres definitivt også en hobby og en lidenskap. Og hvis du tenker deg om… Så gjør man noe virkelig bra når man oppriktig liker det man gjør, når man fascineres av det, når det gir inspirasjon, når det lar en uttrykke seg på en kreativ måte. Hvis ikke det er tilfelle, blir arbeidet ansett kun som en form for lidelse — som noe obligatorisk, i overlevelsens navn, som å jobbe uten omtanke eller villighet til å gjøre det.

Vår programmerer Girts Gaidels registrerer med stor interesse alle nyansene til tømmerbygg, i et tømmerhus nylig levert til oppdragsgiver Norsk Laft AS.

Det er også absolutt klart at det ikke foreligger noen litteratur. Mesteparten av eventuell trening er primitiv, uten referansemateriale og taking av notater, så å si, fra munnen til håndverkerne selv til arbeidernes ører. Men mange ting som håndverksmesteren har sagt, hvis arbeideren ikke tenker så mye over meningen, kan senere bli misforstått, forvrengt eller bevisst forenklet og enstemmig akseptert som normen til syvende og sist. Denne muntlig overgitte kunnskapen forvrenges kollektivt uten at man en gang er klar over det. Eller den er ikke hørt i sin helhet, eller ikke formidlet fullt ut, eller kanskje sagt på en overflatisk måte; men disse tingene blir gitt videre på én eller annen måte… Unnskyld meg, men hvilke bøker snakker vi egentlig om? Og håndverksmesteren dro for lenge siden. Og hva er det? Boligene blir bygd, og alle får en fortjeneste. Det er morsomt, men det finnes produsenter som kan presentere sin ISO, UKAS og alle typer sertifikater.

Er det sant? Er det tilfelle for dette produktet? Som bevis på unik håndverkskunst? Men heller som en unik manipulering av markedsføring. Når det virkelig ikke finnes noe annet å si. Da kan man bare våge å bløffe med alt tenkelig. Og i det minste skryte av fullstendig unyttige papirer. I situasjonen som tømmerhusindustrien befinner seg i nå? Morsomt eller tragisk? Når det gjelder håndverk, er disse sertifikatene, i kraft av sin natur, av høyst sekundær natur. Rutinene og formalitetene som er foreslått av institusjoner i slike bedrifter fungerer ikke og vil heller aldri gjøre det. I stedet for å stille til ansvar en post-faktum byggearbeider som er ansvarlig for en defekt del, vil det ikke være bedre å starte med en omfattende fornyelse av kunnskap om tømmerhus, med opprettelse av systematiserte, godt strukturerte og nyanserte produksjonsinstruksjoner, med spesifikke beskrivelser av produktkvalitetkontroll og andre tiltak? Ville det ikke være bedre å implementere tiltak i stor skala som kan pustes liv i og gjenopprette måten å bli en håndverksmester på, for å gjenopprette interesse for faget, for å motivere unge mennesker til å fullføre sin disippel- og svenneopplæring?

Det ville være langt, langt bedre, men disse målene og oppgavene synes å være for utopiske for alle i dag. Og unnskyld oss, men er det mange der ute som bryr seg om det i det hele tatt?

Slik er rilling av tømmerstokker, saging av endene av tømmerstokker, “skraping” av vinduskarmen, vertikal boring og alt annet ISO-håndverk.

Men til tross for den tilsynelatende håpløsheten og den labre stemningen på tømmerhuskonferansen i Riga, jobber en annen finsk delegat, Raimo Tikkanen fra Finish Log House Tradition Centre, hardt for å blåse nytt liv i dette faget, og håper til og med på en renessanse og fremgang i denne industrien. Den unge herremannen foreslår spesifikke utforringer for å oppnå dette målet. Han la blant annet vekt på at,

Det er nødvendig å sikre utvikling på en rekke områder — som autorisert tømmerhusdesign, videreopplæring av profesjonelle ved å stille krav til diplomer av høy kvalitet, opprettelsen av forskjellige åpne workshops for opplæringsformål, sertifisere tradisjonelle tømmerhus ved å opprette et nettverk av forskjellige eksperter. Konstruksjons- og smieverktøy må videreutvikles, i tillegg til maskineri.

Så hva kan sies her? Vi vil ønske ham alt hell, i tillegg til alle andre entusiaster og positivt tenkende folk. La ham ikke nøle for lenge, men komme i gang med utfordringene. Dessverre har ingen hørt noe om hans arbeid de siste 18 årene. Med vennlig hilsen,

Ervins Poga, styremedlem

Vi inviterer deg til å lese den korte versjonen av vår brosjyre, på to sider, i vedlegget, for at du ikke skal tro at noen snakker tull i disse artiklene eller det som verre er, hjernevasker deg. Brosjyren viser systematisk alle nyansene av produktet vårt, uten å utelate noen av elementene i tømmerhuskonstruksjoner som er verdifulle når det gjelder å ivareta tradisjonen. Selv om det er slik vi legger ut alle hemmelighetene våre i detalj, er vi ikke bekymret i det hele tatt for fremtiden vår bare fordi vi ikke har stagnert i utviklingen vår. Veien til å implementere alt dette i det virkelige livet vil være lang og vanskelig nok for alle.

Ved å studere grundig alle de små detaljene av konstruksjonen av tømmerskjøter som er beskrevet her, kan du komme til å være klar over at brosjyren også kan brukes som håndbok for alle våre følgere. Under opprettingen av brosjyren, i det minste, var alt villig avslørt, med lettelse over at saken var blitt løst og at produktet virker som det skal. Med andre ord var ingenting hold skjult for deg. Vil de profesjonelle i industrien bekrefte at produktet vårt ikke nødvendigvis er et uttrykk for litt overdreven flisespikkeri, men at det er formet med sann respekt for våre forfedres visdom og urgamle tradisjoner? Det håper vi de gjør. For ved å gjøre vårt beste til å bevare eller til og med redde disse tradisjonene, ga vi også oss selv enda en oppgave: å forbedre kvaliteten på trebygninger, som kan kjennetegnes som ganske spesifikke, for å opprette et harmonisk, vakkert og fullført produkt, for å opprette en moderne og langvarig teknologi. Og her kommer den lovede sammenligningstabellen: